Det moderne prosjekt.

Kunnskap er makt - Francis Bacon (1561-1626).
Påstanden ble bærebjelken i det som betegnes som det moderne eller modernitet. Epoken har eksistert i rundt 400 år og den har en rekke kjennetegn.


For det første de tre F’er:
Frihet – Troen på at mennesket er autonomt, altså at det er fritt og selvstendig.
Fornuft – Fornuften skulle benyttes i alle tvilsspørsmål, i alt fra religion til politikk. Naturvitenskapen ble den nye Bibelen.
Fremskritt – En drøm om at naturvitenskapelig teknikk etter hvert ville løse alle praktiske problemer som mennesket hadde..

Disse tre søylene som holdt korthuset sammen, skulle etter hvert bli satt på mang en prøve.

I tillegg til de tre kjennetegnene ovenfor vil mange tilføye et fjerde, pluralisme. Pluralisme betyr mangfold. Det er et kjennetegn ved den moderne tid at det fins et mangfold av meninger, holdninger, livssyn og måter å leve på. Dette betyr allikevel ikke at menneskene i det før- moderne samfunn hadde masseproduserte meninger. Forskjellen lå i at da var det ikke stort spillerom for ulike meninger, modernismen la mer til rette for en flerfoldighet i samfunnet.

De tre ydmykelser.
I en forelesning på 1900-tallet hevdet Freud at moderniteten hadde påført mennesket tre dyptgripende ydmykelser. Selv representerte han – gjennom psykoanalysen – den tredje av dem.

Den kosmologiske ydmykelsen.
Da vitenskapsmennene oppdaget av sola ikke går rundt jorda, men omvendt ble mennesket fjernet som universets sentrum.

Den biologiske ydmykelsen.
Deretter kom Isaac Newton med en nedslående teori om at menneskene stod i samme utviklingsrekke som dyrene, og at det dermed ikke hadde en særstilling i skaperverket. Dette skapte en krise for kristendommen.

Den psykologiske ydmykelsen.
Til sist kom den østerrikske legen Sigmund Freud fram til at det ikke er menneskeånden som styrer driftene, men driftene som styrer menneskeånden.

Modernitetens resultater.
Helt fra starten av og frem til i dag har moderniteten vært preget av optimisme. Kontrollen over både natur og samfunn ble stadig sterkere. Levestandarden hadde en eventyrlig utvikling, og helsetilstanden i befolkningen ble kraftig forbedret. Økende medbestemmelse og frihet gav mennesket nye muligheter til å leve det livet det ønsket. Modernitetens resultater var så overbevisende at forestillingen om at verden gikk fremover, ble dypt rotfestet i de fleste av oss.


Kilder:
Christoffersen, Rasmussen, Thelle: Mennesket og mysteriet, Oslo 1997.
Jomisko, Moum, Texmo: Spenn, norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3, Oslo 2008.
Schelderup, Winsnes: Den europeiske filosofi, Oslo 1962.