Bønder i by'n

For en stund tilbake, nærmere bestemt onsdag 11.11.09 var klassen på en kulturrunde rundt om i Tigerstaden eller Oslo om du vil. Planen for dagen var en omvisning INNE i Opraen, hvilket jeg gledet meg veldig til. Og en guidet runde på Samtidsmuseet, som også viste seg å bli veldig bra, selv om jeg ikke visset så mye om det fra før av.

Togturen gikk fort, skravling og musikk får som alltid tiden til å gå. Avstigning på Oslo S og direkte marsj bort til "isbreen" i vannkanten, en gammel følelse fra barneskolen snek seg frem; saueflokk på tur. Opraen har jeg vært inne i tidligere, men ikke visste jeg at det lå så mange tanker bak arkitekturen og utformingen av hele bygget og inventaren. Til å begynne med er huset formet som en isbre og foajeen skal dermed representere isbreens indre. Og som dere sikkert har sett på bilder av er den ovale veggen i foajeen dekket av trevirke(tysk eik), dette skal symbolisere en trestamme. Og jo lengre inn i salene man beveger seg, desto nærmere kommer man trestammens indre. Lite kult eller?!
Jeg kunne sagt mye mer om Operahusets arkitektur, simpelten fordi det interesserer meg, men det kan hende det ikke interesserer deg i like stor grad, derfor lar jeg det være.

Marsjen fra Operaen og bort til Samtidsmuseet gikk fint, litt surt, men som de vikingene vi taklet vi det. Utstillingen på Samtidsmuseet hadde jeg hørt lite om før avreise og hadde derfor ingen spesielle forventninger til. Derfor synes jeg det var morsomt at vi fikk en så god kurator, som virkelig kunne det hun snakket om. Uten henne tror jeg ikke vi hadde forstått 1/4 av utstillingens budskap. Og forresten, utstillingen var av Allora og Calzadilla. Meget flinke og samfunnsengasjerte kunstnere. Dessverre er ikke jeg en veldig tilhenger av videokunst, selvom det er en veldig populær uttrykksform for tiden. Derimot likte jeg godt instalasjonen og billedserien, spesielt biledserien- den gjorde intrykk. Tenk det, amerikanerne har med prøving av militære, bomber og kjemikalier ødelagt store deler av den lille øya Vieques. Nå har endelig noe av øya blitt naturreservat, etter mange år med protester. Bildene viser fotavtrykk i sanda hvor hvert enkelt sålavtrykk har etterlatt seg et budskap.

Kanskje ble jeg inspirert av utstillingen til å engasere meg mer i samfunnet, for nå er jeg iallefall medlem av Amnesty. Ikke værst etter bare en times intens kritikk av- og engasjement i samfunnet. :)