Russebuksa = fyll, fest og fanteri?

Fungerer russedressen som en norm oppløsende drakt som gjør (nesten)all oppførsel akseptabel?

Jeg tar utgangspunkt i denne artikkelen: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4270412.ece.Ettersom artikkelen inneholder mange innlegg med sterke reaksjoner gir den et variert bilde på folks reaksjoner på russens oppførsel.

Når russen endelig tar på seg den berømte røde snekkerbuksa(eller dressen) er det da fritt fram? Blir all følelse av ansvar, moral, verdi og lovlydighet feid bort til fordel for hemningsløs sex, drikking og skulking? Inntrykket er at mange av 19 åringene blir en helt annen person når buksa kommer på. Når solen går ned og månene kommer opp forvandles ungdommen til ravende sprittørste vampyrer og når solen står opp igjen er det eneste som ligger igjen søppel, søppel og atter søppel.

Russebuksene som er meget omstridt skaper et fellesskap blant ungdommen. Landet over trer avgangselever inn i de røde dressene ved slutten av april og et landsomfattende fellesskap dannes. Et fellesskap hvor det meste er lov, men sunn fornuft er selvsagt pålagt. Helt siden luene ble fast innslag hos avgangselevene har det skapt mye forargelse i den eldre garde. Dessverre, for dem, ser det ut til at dette ikke vil opphøre med det første.

Meningene omkring russen er mange og varierte. Noen ser ut til å mene at russebuksene er et skalkeskjul for ungdommens lave IQ: ”russens lave IQ kamufleres med homogen uniformering”(MoJos innlegg, http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4270412.ece). Kanskje ligger det noe i dette, russen kan komme unna med det meste. Det er ikke ofte en kan feste til langt på natt utenfor skolen en ukedag uten at ledelsen stritter imot. Aksepten for utagerende oppførsel blant ungdom er kanskje større fra 1- 17. mai. Nå skal en ikke ta alle under en kamp, neon tar det faktisk mer med ro enn andre, kristenrussen er blant dem. I tillegg finnes det et fåtall ivrige deltakere som trosser alder og beinskjørhet. www.vg.no/nyheter/innenriks/russen/artikkel.php?artid=10005301. Om en velger å se bort i fra disse unntakene fungerer russebuksa stort sett som et fristed for fest og fanteri. Men det er nå engang sånn at en bare er russ en gang(med mindre man må gå om igjen, trist) så la oss få nyte tiden, og ungdommen, mens vi fortsatt har den.

Det moderne prosjekt.

Kunnskap er makt - Francis Bacon (1561-1626).
Påstanden ble bærebjelken i det som betegnes som det moderne eller modernitet. Epoken har eksistert i rundt 400 år og den har en rekke kjennetegn.


For det første de tre F’er:
Frihet – Troen på at mennesket er autonomt, altså at det er fritt og selvstendig.
Fornuft – Fornuften skulle benyttes i alle tvilsspørsmål, i alt fra religion til politikk. Naturvitenskapen ble den nye Bibelen.
Fremskritt – En drøm om at naturvitenskapelig teknikk etter hvert ville løse alle praktiske problemer som mennesket hadde..

Disse tre søylene som holdt korthuset sammen, skulle etter hvert bli satt på mang en prøve.

I tillegg til de tre kjennetegnene ovenfor vil mange tilføye et fjerde, pluralisme. Pluralisme betyr mangfold. Det er et kjennetegn ved den moderne tid at det fins et mangfold av meninger, holdninger, livssyn og måter å leve på. Dette betyr allikevel ikke at menneskene i det før- moderne samfunn hadde masseproduserte meninger. Forskjellen lå i at da var det ikke stort spillerom for ulike meninger, modernismen la mer til rette for en flerfoldighet i samfunnet.

De tre ydmykelser.
I en forelesning på 1900-tallet hevdet Freud at moderniteten hadde påført mennesket tre dyptgripende ydmykelser. Selv representerte han – gjennom psykoanalysen – den tredje av dem.

Den kosmologiske ydmykelsen.
Da vitenskapsmennene oppdaget av sola ikke går rundt jorda, men omvendt ble mennesket fjernet som universets sentrum.

Den biologiske ydmykelsen.
Deretter kom Isaac Newton med en nedslående teori om at menneskene stod i samme utviklingsrekke som dyrene, og at det dermed ikke hadde en særstilling i skaperverket. Dette skapte en krise for kristendommen.

Den psykologiske ydmykelsen.
Til sist kom den østerrikske legen Sigmund Freud fram til at det ikke er menneskeånden som styrer driftene, men driftene som styrer menneskeånden.

Modernitetens resultater.
Helt fra starten av og frem til i dag har moderniteten vært preget av optimisme. Kontrollen over både natur og samfunn ble stadig sterkere. Levestandarden hadde en eventyrlig utvikling, og helsetilstanden i befolkningen ble kraftig forbedret. Økende medbestemmelse og frihet gav mennesket nye muligheter til å leve det livet det ønsket. Modernitetens resultater var så overbevisende at forestillingen om at verden gikk fremover, ble dypt rotfestet i de fleste av oss.


Kilder:
Christoffersen, Rasmussen, Thelle: Mennesket og mysteriet, Oslo 1997.
Jomisko, Moum, Texmo: Spenn, norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3, Oslo 2008.
Schelderup, Winsnes: Den europeiske filosofi, Oslo 1962.